Politikk
Gode saker i samfunnet.
Hvorfor er jeg poltisk engasjert?
Jeg melde meg inn i et politisk parti i 2012. Jeg var 18 år gammel, og det var over ett år siden de forferdelige massakrene i Regjeringskvartalet og Utøya hadde skjedd. For meg åpnet det opp øynene mine at alle i Norge har noe de kan si og bidra med uansett hvem de er.
Jeg er politisk engasjert, men også samfunnsengasjert fordi for meg gjelder det å ivareta de som ikke har en stemme. De aller fleste mennesker har en mening om feks. skolen, lærerne, eldreomsorgen, helsesektoren, kollektivpriser eller nynorsk. Dette er mange av en lang liste som man kan ha en mening om. Dette er politikk!
Alt i hverdagen er politikk, og det handler om din og min hverdagen, og ikke minst vår fremtid. Politikk handler ikke bare om å sitte på møter til langt på natt og diskutere om man skal endre på en uttalelse. Politikk handler om å ha lyst til å bidra med noe, og samtidig utgjøre en forskjell.
Jeg er politisk engasjert fordi jeg har lyst til å gjøre en forskjell både for meg og alle andre. Jeg har lyst til å jobbe for at også vi med funksjonsnedsettelse har mulighet til å få samme mulighetene i samfunnet, som utdanning, arbeid og helse. Jeg har lyst til å gjøre en forskjell for de individene rundt meg som ikke har det like godt. For de enslig mindreårige asylsøkerne som også burde få omsorg av barnevernet, for de som er avhengige av rusmidler, for de menneske rundt om i verden som skulle ønske de kunne lære seg å lese og skrive, for de som ikke får lærlingsplass m.m.
Det handler om vår hverdag, og det handler om vår fremtid. Jeg er politisk interessert og følger med. Jeg er opptatt av at vi skal ha en velferdsstat som tar vare på alle, også de svakeste og jeg mener at alle skal bidra med skatt utifra inntekt. Jeg mener også at vi skal gjøre mye mer for å hjelpe mennekser i andre land som ikke har det like bra som oss, og ikke sitte og godte oss i vår rikdom mens andre mennesker dør.
Jeg mener at det er utrolig viktig å gi alle en mulighet til en god barndom, med trygge voksenpersoner rundt seg. Man trenger ikke nødvendigvis å ha en mening om det meste innenfor norsk politikk, men så lenge man har en mening om noe, holder det langt og lenge.
Å leve med høytfungerende autisme
Jeg fikk diagnosen høytfungerende autisme da jeg var 16 år gammel. Det å få dignosen forklarte ganske mye. På den andre siden var det som å få en liten spiker i kisten. Det er ikke sånn man skal være i følge samfunnet.
Høytfungerende autisme som tidligere ble kalt for Asperger syndrom hører inn under autismespekter. Jeg har lenge følt meg annerledes. Jeg begynte å forstå det da jeg gikk på barneskolen, men jeg klarte ikke å legge fingeren på hva som "feilet" meg. Jeg prøvde å være som alle andre barn, men det var ikke alltid like enkelt.
Jeg har alltid vært en følsom person. Som barn gikk ting mer inn på meg. Jeg tror at jeg som voksen har lært meg å takle de forskjellige følelsene jeg kan kjenne på i ulike situasjoner. Jeg har alltid vært både innadvendt og utadvendt på samme tid, men det kommer alltid på i hvilken situasjon jeg befinner meg i.
Siden jeg ikke fikk diagnosen tidligere så fikk jeg ikke så mye tilrettelegging på skolen. På barneskolen fikk jeg ekstra norsk undervisning med en spesialpedagog, mens på ungdomskolen fikk jeg ekstra undervisning i matematikk.
På videregående skole fikk jeg lenger tid på eksamen, mens under min bacherlorutdannelse i statsvitenskap fikk jeg både lenger tid på eksamen og være alene på et rom med egen vakt.
Det å leve med denne diganosen er ikke alltid like enkelt, men jeg har lært meg å leve med den. Det er en diagnose man er født med, men det er ikke alle som får det på "papiret" i tidlig alder. Jeg fungerer bra i hverdagen, på studier og generelt i livet.
Hvorfor melde jeg meg inn i Amnesty?
Jeg melde meg inn i Amnesty fordi jeg har alltid vært interessert i politikk og alt som har med menneskerettigheter å gjøre.
Jeg følte at det var noe jeg kunne kombinere med mitt politiske og samfunnsengasjerte engasjement. Jeg melde meg inn tilbake i 2021. I begynnelsen så var jeg ikke veldig aktiv, men etterhvert så følte jeg meg tryggere og ble dermed.
Jeg har deltatt på menneskerettighets uken i 2021, 2022 og 2023. I november i fjor fikk jeg dratt til Tromsø sammen med Amnesty.
Da hadde vi en del workshoop, debatter og foredrag om flere forskjellige temaer som primært går inn i internasjonal politikk, og det som skjer i verden. Vi fikk også en del tid til å være sosiale og bli bedre kjent med hverandre. Det er en tur jeg ikke angrer på at jeg dro på, og jeg syntes det både var lærerrikt og interessant.
